Leiebil eller privat sjåfør i Marokko: hva er best?

Nesten hver Marokko-planlegging når det samme veiskillet. Flyene er booket, en grov liste over byer finnes, og så kommer spørsmålet: leie bil og kjøre selv, eller bestille bil med privat sjåfør? Det er reisens mest avgjørende logistiske beslutning, og det ærlige svaret avhenger av hvor dere skal, hvor lang tid dere har og hva dere vil bruke energien på.

Denne guiden sammenligner begge alternativene på det som faktisk teller på stedet: kostnad, sikkerhet, stress, fjelloverganger, parkering ved medinaene og fleksibilitet. Vi driver en bilpark med sjåfører i hele landet, så vi er ikke nøytrale — men vi er ærlige om hvor det faktisk lønner seg å kjøre selv.

Kostnadssammenligningen nesten ingen gjør riktig

De fleste sammenligner dagsprisen for en leiebil med dagsprisen for bil med sjåfør, ser en stor forskjell og stopper der. Sammenligningen villeder, fordi de to summene ikke dekker det samme.

En leiebil annonseres lavt og legger så på: grunnpris, egenandelsreduksjon, tyverisikring, tillegg for ung eller ekstra fører, innleveringsgebyr i en annen by, drivstoff, bompenger og parkering. I tillegg depositumet, ofte høyt, sperret på kortet, og en drivstoffpolicy som stille koster en tank.

Bil med sjåfør koster mer på papiret, men er nærmest alt inkludert. Våre priser dekker kjøretøy, sjåfør, drivstoff, bompenger samt sjåførens overnatting og måltider på flerdagsturer. Ingen depositum, ingen forsikringssalg i skranken og ingen gebyr om ruten ender i en annen by.

Regn på en realistisk uke, og forskjellen krymper betydelig. For to personer på en bybasert reise er det som regel billigere å kjøre selv. For fire, eller for enhver rute som krysser Atlas, ligger tallene ofte så nær hverandre at prisen slutter å avgjøre.

Å kjøre i Marokko: hvordan det faktisk er

I Marokko er det høyrekjøring, skiltene er på arabisk og fransk, og motorveinettet mellom Casablanca, Rabat, Marrakech, Fez og Tanger er moderne og behagelig. Holder dere dere til den aksen, er det enkelt å kjøre selv.

Vanskeligheten ligger overalt ellers. Bytrafikken fungerer gjennom tett forhandling snarere enn fildisiplin. Rundkjøringene ved murene i Marrakech løses med øyekontakt. Mopeder, håndkjerrer, hestedrosjer og varebiler deler samme rom. Ikke farlig for en oppmerksom sjåfør, men slitsomt på en annen måte enn en kjøreuke hjemme.

Fjellovergangene er den virkelige skillelinjen

Tizi n'Tichka-passet på N9 mellom Marrakech og Ouarzazate stiger til 2 260 meter over rundt tretti kilometer svinger, med veiarbeid og stup som holder en våken. Om vinteren kan snø stenge det i flere timer.

Det samme gjelder Rif-veiene til Chefchaouen, stigningen fra Agadir gjennom Tamraght-dalen og den lange nedstigningen gjennom Ziz-juvet fra Midelt. Våre sjåfører kjører disse rutene ukentlig, kjenner veidekket og de trygge stoppene, og justerer avreise etter været. Det er det sterkeste argumentet for sjåfør.

Parkering og medinaproblemet

De historiske medinaene i Marrakech, Fez og Tanger er stengt for trafikk. Fez el Bali er et nett av tusenvis av smug, smalere enn et lastet esel. Dere kan ikke kjøre til riaden, bare til nærmeste port.

Kjører dere selv må dere finne den porten i trafikken, deretter en plass i flere dager, og så gå til et overnattingssted dere aldri har sett, med kofferter gjennom ukjente smug. Nesten hver gate har en uformell parkeringsvakt; hotellparkeringene fylles tidlig.

Med sjåfør stopper bilen ved riktig port, bagasjen kommer ut og kjøretøyet forsvinner til dere trenger det. Oppgi riadens navn ved booking, så velger vi porten med kortest gange.

Fleksibilitet: argumentet for å kjøre selv

Her vinner egen kjøring virkelig. En leiebil er deres klokka tre om natten. Dere kan ombestemme dere i et kryss, stoppe en time fordi lyset er fint, sove ut og dra ved lunsj, eller forlate planen og kjøre til kysten.

En privat sjåfør er svært fleksibel innenfor en dag, men det er en booket avtale. Dere blir enige om en rute, og selv om sjåførene våre gjerne legger til et stopp eller venter, har reisen en form avtalt på forhånd.

Motargumentet er at en sjåfør kjøper en annen frihet. Ingen i følget må konsentrere seg. Alle ser ut vinduet. På en strekning som Marrakech–Merzouga, rundt ni timer hver vei, er den forskjellen hele opplevelsen.

Sikkerhet og havari

Marokko er et trygt land å kjøre i etter regionale mål, men risikoene er andre. Fartskontroller er hyppige og strenge på veiene mot Agadir, Essaouira og Casablanca, og bøter betales på stedet. Landeveier har husdyr, uopplyste kjerrer etter mørkets frembrudd og fotgjengere i veibanen.

Å kjøre i mørket utenfor byene er det eneste vi fraråder alle besøkende, uansett hvilket alternativ dere velger.

Får en leiebil motorstopp i før-Sahara, løser dere det på et andrespråk med et utleiefirma flere hundre kilometer unna. Med sjåfør er havariet hans problem, og nettverket som fikser raskt er hans nettverk.

Så hva skal dere velge?

Lei selv hvis…

• Dere stort sett holder dere til motorveiaksen mellom storbyene
• Dere kjører trygt i ukjente forhold og liker å kjøre
• Dere reiser to og kostnaden avgjør
• Spontanitet betyr mer enn komfort

Bestill bil med sjåfør hvis…

• Ruten krysser Høye Atlas, Rif eller går ned i ørkenen
• Dere er fire eller flere og forskjellen per person forsvinner
• Dere bytter by med bagasje og bor i medinaen
• Dere reiser med barn, eldre foreldre eller har stramt program

En ofte oversett mellomvei

Dere trenger ikke velge én gang for hele reisen. Et vanlig og fornuftig opplegg er tog mellom Casablanca, Rabat og Marrakech, og bil med sjåfør bare på strekningene som forsvarer det: Atlas-krysningen, ørkenkjøringen, Rif. Bydager krever ikke kjøretøy.

Neste steg

Heller dere mot sjåfør, avklar før booking kjøretøystørrelse, ønsket språk og om ruten er enveis. En 4x4 gir mening i fjell og ørken; en minibuss gir bedre verdi for familier og grupper med bagasje.

Les anmeldelser på vår anmeldelsesside, se de faste prisene for ruten deres og send oss datoene. Vi sier ærlig fra om tog eller leiebil passer dere bedre på deler av strekningen.